Transkripsjon av filen #NEG_7_2821_Ak_Kråkstad

metadata sjå spørsmål | sjå fil

Angående dette emne så har jeg liten opplys-  
ning å gi.  
Jeg har snakket med gamle folk her,men får det  
svar,at ingen kan huske,at skava bark - "bork"er brukt  
som noe tilskudsfor her.  
Det må i tilfelle ligge helt tilbake til hun-  
gerårene eller i de ældste tider.  
I bygdeboka - "Kråkstadboka" berettes heller  
ikke om "skøven" bork"som for. Der er det kun nevnt  
om barkebrød i de værste hungerår 1771-72. Mulig  
var forknapheten også så stor i de år,at bark er brukt  
som tilskudsfor.  
At ingen kan huske denslags for som almindelig  
tilskudsfor kommer vel av,som tidligere nevnt under  
andre emner,at vår bygd helt fra de ældste tider har  
været en utpreget jord og akerbruksbygd og av den  
grund var bedre stillet,når det gjaldt for til dyra.

Dog kan jeg nevne,at bruken av "skøven bork"  
som for til dyra var kjendt.  
Min ældste svigerinne forteller,at hennes Far  
Peder Haug f.1836 - når han hadde åspekvist for hånden  
tok å skavde fin bark til sauene - dette var ikke som  
nødsfor,men for at sauene hadde godt av det sa han.  
Han brukte da gjerne en stor tollekniv eller  
hvis det var litt grov kvist eller "strangler" som  
skulle renses til hersjematrialer,så kunne han også  
bruke "skavkniven" eller "bandkniven".

Ordet å "skava bork" kjenner vi jo godt til her.  
Men når det blev gjort,så var det for å rense gjerde  
og hersjematrialer eller bygningstømmer.  
Man brukte da den såkaldte "bandkniven" - den  
så slik ut. \[Figur. Tegning av knivblad med håndtak i hver ende, vinkelrett på\]  
En la da gjerne stranglen eller stokken på en  
sagkrakk med den ene enden og plaserte så den anden  
ende mot en vegg eller lignende.

Da denne form for tilskudsfor er så lite  
kjendt her besvares emne nr. 7 kun det dette.

Kråkstad 7de januar 1949

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste