Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Ard og plog
NEG_1_3029_Ak_Hurdal
Transkripsjon av filen #NEG_1_3029_Ak_Hurdal
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: 14/2-1949. 1: Mest ard, men også plog er brukt i Hurdal i uminnelige tider 2: Arden brukes mye den dag i dag. For 70 år sia ble den også brukt til å pløye åker med. Den ble da kjørt på kryss og tvers til det ble djup nok mold for såkornet. (Noen kjørte bare i én retning). Etter såinga molda en ned kornet med ei slettharv. 3: Før i tida brukte en å kjøre opp "fårer" med arden til å sette potetene i; men nå pløyes de ned, og en setter da potetene i annen hver pløyefure. Som hyppeplog brukes arden på de fleste steder ennå. Første gang kjøres den uten velte- fjøler, seinere blir veltefjøler satt på arden (trefjøler). 4: Her brukes ard nr. 3 i ill, se neste side. \[s. 2\] \[Figur: illustrasjon av ard\] 5: Nei. 6: Se illustrasjonen. 7: Ardskjæret var omtrent det samme på alle arder på de forskjellige garder. 8: Arden har veltefjøler av tre som bonden lager sjøl; men disse fjølene blir bare brukt når en molder potetene. 9: Ingen harv typer kalles ard her. 10: Djupelsen kunne reguleres med en vengeskrue på ei stang i for- enden av skjæret, se ill. 11: Ole Nordlia skal ha en hyppeplog med veltefjøler og ristill 12: Arder blei laga og lages ennå av bygdesmeder. Mikael Saga, Brattlia og Martin Rognlien, (Verkens-smeden) lever ennå. Lars Bekken, Rustad som døde før krigen 1940, laga også arder. 13: Nå brukes bare moderne fabrikk- ploger: Kvernland, Oliver, Kyllingstad o.s.v. I Hurdal gikk de over til moderne typer i 1890 åra. De gamle plogene blei helst laga og kjøpt fra Nes (i Romerike) og kaltes Nesboplog (Nesbyplog.) \[s. 3\] \[1. Ard og plog.\] En annen type kom fra Dal i Eidsvoll og kaltes Ladderudplog. Disse plogene kosta 6 spesiedaler (24.- kr.) 14: Nesboplogen ligna mest fig. 15. Den hadde vridd veltefjøl av jern. Kjølen eller skoen var også av jern. 15: Plogkaren hadde en liten trespade festa til plogåsen når han pløyde. Den renska han molda av veltefjøla med. Spaden var laga av tre slik = \[Figur: Tegning av spade\] ca. 3/4 aln lang. 16: En velta plogen dit som veltefjøla \[\_ikke\] satt. Den måtte ikke slites ut når en kjørte tomreipa. Men pløyde en lange åkrer, var det alltid med en ekstra kar som bar plogen på nakken til bake igjen så sparte en på plogen. 17: Noen ekstra kloss eller skitthæl til å kjøre plogen på kjennes ikke. 18: Det var vanlig å ha høyreplog. Men en bygdesmed, Ole Sandsbråten (drukna i Hurdalsjøen for 50 år sia) laga en slags dobbeltplog, 2 veltefjøler satt på samme ås, men i mot- satt lei. Når en så kom i enden av åkeren, kunne en bare snu hesten og spenne i andre enden av plogen. Fordelen var at en da slapp å kjøre tomreipa \[s. 4\] tilbake. Både ås og styre var av tre, men likevel var plogen tung. 19: En pløyde 5-6 tommer djupt, og regulerte djupelsen foran i plogåsen \[Figur\] De satte også på en stillbar slepsko, en trekrok som de laga seg sjøl \[Figur\] 20: Ja, ristill var det på alle ploger. 21: Men bare ristill kan ingen minnes å ha kjørt (eller sett) 22: Når en skulle kjøre plogen langt utover jordene, brukte de enten treskoning eller en steinslea å kjøre plogen på.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste