Transkripsjon av filen #NEG_1_3029_Ak_Hurdal

metadata sjå spørsmål | sjå fil

: 14/2-1949.  
1: Mest ard, men også plog er brukt  
i Hurdal i uminnelige tider  
2: Arden brukes mye den dag i dag.  
For 70 år sia ble den også brukt til  
å pløye åker med. Den ble da kjørt  
på kryss og tvers til det ble djup nok  
mold for såkornet. (Noen kjørte bare  
i én retning). Etter såinga  
molda en ned kornet med ei  
slettharv.  
3: Før i tida brukte en å kjøre opp  
"fårer" med arden til å sette  
potetene i; men nå pløyes de  
ned, og en setter da potetene i annen  
hver pløyefure. Som hyppeplog brukes  
arden på de fleste steder ennå.  
Første gang kjøres den uten velte-  
fjøler, seinere blir veltefjøler  
satt på arden (trefjøler).  
4: Her brukes ard nr. 3 i ill,  
se neste side.  
\[s. 2\]  
\[Figur: illustrasjon av ard\]

5: Nei.  
6: Se illustrasjonen.  
7: Ardskjæret var omtrent det  
samme på alle arder på de  
forskjellige garder.  
8: Arden har veltefjøler av tre som  
bonden lager sjøl; men disse fjølene  
blir bare brukt når en molder  
potetene.  
9: Ingen harv typer kalles ard her.  
10: Djupelsen kunne reguleres med  
en vengeskrue på ei stang i for-  
enden av skjæret, se ill.  
11: Ole Nordlia skal ha en hyppeplog  
med veltefjøler og ristill  
12: Arder blei laga og lages ennå  
av bygdesmeder. Mikael Saga,  
Brattlia og Martin Rognlien,  
(Verkens-smeden) lever ennå.  
Lars Bekken, Rustad som døde  
før krigen 1940, laga også arder.  
13: Nå brukes bare moderne fabrikk-  
ploger: Kvernland, Oliver, Kyllingstad  
o.s.v. I Hurdal gikk de over til moderne typer i 1890 åra.  
De gamle plogene blei helst  
laga og kjøpt fra Nes (i Romerike)  
og kaltes Nesboplog (Nesbyplog.)  
\[s. 3\]  
\[1. Ard og plog.\]  
En annen type kom fra Dal i Eidsvoll  
og kaltes Ladderudplog.  
Disse plogene kosta 6 spesiedaler (24.- kr.)  
14: Nesboplogen ligna mest fig. 15.  
Den hadde vridd veltefjøl av jern.  
Kjølen eller skoen var også av  
jern.  
15: Plogkaren hadde en liten trespade  
festa til plogåsen når han pløyde.  
Den renska han molda av veltefjøla  
med. Spaden var laga av tre  
slik = \[Figur: Tegning av spade\] ca. 3/4 aln lang.  
16: En velta plogen dit som veltefjøla  
\[\_ikke\] satt. Den måtte ikke  
slites ut når en kjørte tomreipa.  
Men pløyde en lange åkrer, var  
det alltid med en ekstra kar  
som bar plogen på nakken  
til bake igjen så sparte en på  
plogen.  
17: Noen ekstra kloss eller skitthæl  
til å kjøre plogen på kjennes ikke.  
18: Det var vanlig å ha høyreplog.  
Men en bygdesmed, Ole Sandsbråten  
(drukna i Hurdalsjøen for 50 år sia) laga en  
slags dobbeltplog, 2 veltefjøler  
satt på samme ås, men i mot-  
satt lei. Når en så kom i  
enden av åkeren, kunne en bare  
snu hesten og spenne i andre  
enden av plogen. Fordelen var  
at en da slapp å kjøre tomreipa  
\[s. 4\]  
tilbake. Både ås og styre var av  
tre, men likevel var plogen tung.  
19: En pløyde 5-6 tommer djupt, og  
regulerte djupelsen foran i plogåsen  
\[Figur\] De satte også på en  
stillbar slepsko, en trekrok  
som de laga seg sjøl \[Figur\]

20: Ja, ristill var det på alle ploger.  
21: Men bare ristill kan ingen  
minnes å ha kjørt (eller sett)  
22: Når en skulle kjøre plogen langt  
utover jordene, brukte de enten  
treskoning eller en steinslea  
å kjøre plogen på.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste