Transkripsjon av filen #NEG_1_2568_He_Trysil

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
1:  
Både ard og plog er brukt i Trysil.  
2:  
Arden brukes framleis. - Inntil ca. 1910 ardet en  
opp potetåkrene. Kornåkrene sluttet de å bruke arden  
til før 1900 og gikk over til plog og harv.  
3:  
Arden brukes til å slå opp rader ved potetsetting  
og den bruktes også i 1948 av mange til hypping.  
4:  
Ardtyper i Trysil er som fig. 4. - Så seint som  
de to siste åra (1947 og 1948) har flere brukere  
laget seg slike arder (hjemmelagede). -  
5:  
Nei  
6: Ardås - plogås.  
Veksne.

7:  
Nei.  
8: Arden brukes med veltefjøl av enkelte.

9: Nei.  
10:  
Dybdegangen kan reguleres på Trysil-ardene.  
\[s. 2\]  
11: Nei. Veltekjølen av tre og stillbare.

12: Ardene ble laget på gardene av brukeren  
eller noen i husstanden, for smedkunst var vanlig  
godt ansett. En bruker som ikke kunne smi var  
nesten utenkelig i Trysil før ca. 1920. - Under siste  
krig begynte flere yngre å lære seg opp i dette  
gamle gode handverk. - (Det er mulig at det  
forserte vegarbeide, ved mangel på smeder, har   
gitt støyten til dette.-) Før 1872 laget de noen  
ploger ved Ørnsjøfoss Jernverk (i Tørberget) nedlagt i 1872.  
13: Nå brukes bare moderne fabrikksmidde ploger.  
Overgangen begynte ca. 1910. De eldste innkjøpte  
ploger betaltes med ca. 8 kr. fortelles det.

14: Plog nr. 8 er det ingen husker brukt. Her var  
typene 14 og 15, mest 15. \[\_Veltefjøla\] var av jern  
og vridd. \[\_Aurskida\] var av jern.

15: Ingen opplysning.

16: Veltet til den sida veltefjøla var.

17: Nei.

18: Nei, bare høyre-ploger.

19: ca. 15 cm, ingen regulering for dybden.

20: nr. 14 \[\_manglet ristill\].

21: Nei.

22: Nei.  
23: Nei.

\[\_al\]: \[\_med tykk l\] - \[\_plog\]:  
al er hankjønn i Trysil.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste