Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Folkelige musikkinstrument
NEG_6_959_Øs_Idd
Transkripsjon av filen #NEG_6_959_Øs_Idd
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
Bolk \[\_A\] A. Instrument som det er spørsmål efter. I Vanlig fele spillet av bygdefolk i mer enn 150 aar. VII Salmodikon finnes i Ør grændesamling. Det har senestreng. Med det følger "Ziffer-Koral- bok" av Ludvig M. Lindeman. Cappelens Forlag 1882. Christiania. IX a. I Ør grændesamling, Idd, finnes en 45 cm. lang næverlur av rognenæver. Tversnitt i munn- bittet 3 cm og i endeaapningen 4 cm. Næver- baandet som luren er rullet av har paa midten en bredde av 7 cm. Den er laget av Ole Engebretsen, Ørsætre, slik som disse bruktes i hans barndom paa 1870 aarene. Næverlurer kan bare brukes, naar de er ferske eller holdes ferske i vann. IX b. "Gjæterlur" finnes ogsaa i Ør grændesamling Idd. Den er laget av to uthulete halvdeler av træ, som blev limet sammen av bek. Limliniene blev dækket av bjerkenæver, og hele luren rævet sammen med vidjer. Slik lur fantes paa hver gaard til bruk for gjætergutten under gjætning av bølingen i skogene til bruk under overfall av ulv og bjørn eller for signal ved andre ulykker. Den var gjæter- guttens eneste vaaben til forsvar av budskapen. \[s. 2\] Gaardsluren var 1.20 m lang. Rørets tversnitt 3 cm i en længde av 0.85 m., derpaa en avsluttene utvidelse paa 35 cms. længde med et tversnitt paa 10 cm. Jeg husker at en gammel mand paa Glendekasa under Glende i Enningdalen sogn like til først paa 1890 aarene laget slike lurer. c. Nei d. Nei e. Nei XIV Munnharmonika har vært brukt i en 70- 80 aar av ungdommen og av enkelte spillet med stor ferdighet. Bok B. Byinstrument. 1: Guitar, lut, mandolin er almindelig i bruk i Idd idag, særlig i forbindelse med de sterkt utbredte opbyggelses og vækkelsesmøter. Saa har vært tilfællet i 70 aar minst. Efter "Erindringer" i Ør grændesamlings arkiv fortalte Marie Aas, f. 1880 paa Aas i Idd, om sin bestemor fra Hafsrød i Idd, at hun gikk med pistol og skjøt for at skremme graaben og bjørn. Der brukte de ogsaa lur (2 m. lang?), rævet med teiger. Den var hun svær til at blaase i. Hendes bror spilte klarinet for at skremme villdyrene, dette var billeder fra livet paa Hafsrød først paa 1800 tallet. Trekkspill har fra 1870 aarene vært i utstrakt bruk og spilles av enkelte med stor virtuositet. 2: Instrumentene har vært brukt av bygdefolket. 3: Paa de brukte instrumenter blev spillet baade gamle og nye melodier. Bolk C. Larminstrument og andre primitive instrument. I Ør grændesamling, Idd, finnes en kraakeskrem- me eller smelle til bruk mot kraaker og skjærer. \[s. 3\] Den har nærmest vært brukt som barneleke. Hesteskremmene var en 3-4 ganger større. Da ulv og bjørn var utryddet blev hestebeitet en plage for de smaa ensomtliggende jord- bruk i skogene, som inntil da bare hadde havt behov for et svakt eller intet gjærdsle. Da bruktes hesteskremmene mot hesteflokkene, som lagde sig paa jordveiene. Dette kan tidfæstes til slutten av 1850 aarene og 1860 aarene. \[Transkr. kommentar: Her begynner ny besvarelse\] B. Forhenværende stortingsmand John Solberg Øberg i Idd f. på Solberg i Idd 1881. Bolk \[\_A\] 1: Fiolin eller fele har vært brukt her i bygden i et par hundre aar. 2: Felene blev til at begynne med laget av neve- nyttige haandverkere, senere kom de fra Tyskland, Leipzig. Fra Solbergs barndom for en 55 aar siden, huskes godt en slik haand- verker, som hette Gustav Olsen, oprindelig svensk rallare, dengang jernbaneformand her. Han baade reparerte fioliner og bygget nye. Han laget ogsaa gitarer og hadde to sønner og en datter, som spilte paa disse instrumenter. 5: Gustav Olsen laget sine fioliner av bjerk eller or i bund sider og hals, mens laaket, som tydeligvis var det viktigste, maatte være av gammel knusk tørr gran, gjerne fra 100 aar gamle hustømmervægger eller allerhelst \[-fra\] av kirketømmer. Slik fortalte de gamle det. Salmodikon var brukt i omgangsskolene. Langeleik var ukjendt. 12: e. Fiolinene blev spilt paa ved glædesfester \[s. 4\] saavelsom ved sørgefester. 13: Solberg kjendte fra sine barndom og ungdom mange bygdespillemænd. Det var mest om- gangshaandverkere som skomakere, skreddere, salmakere, skinnfellmakere, snekkere og smeder. Ved siden av sit yrke spilte de paa fele. De var gjerne overskuds- mennesker med et sprudlende godt humør og en sjelden tilpasningsevne. Solberg har efter hukommelsen samlet og faatt nedskrevet en del av den gamle musikken i Idd. Den er ogsaa spilt i Kringkastingen et par ganger ledsaget av et kaaseri av Solberg.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste