Transkripsjon av filen #NEG_6_959_Øs_Idd

metadata sjå spørsmål | sjå fil

Bolk \[\_A\]  
A. Instrument som det er spørsmål efter.  
I Vanlig fele spillet av bygdefolk i mer enn  
150 aar.  
VII Salmodikon finnes i Ør grændesamling.  
Det har senestreng. Med det følger "Ziffer-Koral-  
bok" av Ludvig M. Lindeman. Cappelens  
Forlag 1882. Christiania.  
IX a. I Ør grændesamling, Idd, finnes en 45 cm.  
lang næverlur av rognenæver. Tversnitt i munn-  
bittet 3 cm og i endeaapningen 4 cm. Næver-  
baandet som luren er rullet av har paa  
midten en bredde av 7 cm. Den er laget av Ole  
Engebretsen, Ørsætre, slik som disse bruktes  
i hans barndom paa 1870 aarene. Næverlurer  
kan bare brukes, naar de er ferske eller holdes  
ferske i vann.  
IX b. "Gjæterlur" finnes ogsaa i Ør grændesamling  
Idd. Den er laget av to uthulete halvdeler av træ,  
som blev limet sammen av bek. Limliniene blev  
dækket av bjerkenæver, og hele luren rævet sammen  
med vidjer. Slik lur fantes paa hver gaard til bruk  
for gjætergutten under gjætning av bølingen i  
skogene til bruk under overfall av ulv og bjørn  
eller for signal ved andre ulykker. Den var gjæter-  
guttens eneste vaaben til forsvar av budskapen.  
\[s. 2\]  
Gaardsluren var 1.20 m lang. Rørets tversnitt  
3 cm i en længde av 0.85 m., derpaa en avsluttene  
utvidelse paa 35 cms. længde med et tversnitt paa  
10 cm. Jeg husker at en gammel mand paa  
Glendekasa under Glende i Enningdalen sogn  
like til først paa 1890 aarene laget slike lurer.  
c. Nei  
d. Nei  
e. Nei  
XIV Munnharmonika har vært brukt i en 70-  
80 aar av ungdommen og av enkelte spillet  
med stor ferdighet.  
Bok B. Byinstrument.  
1: Guitar, lut, mandolin er almindelig i  
bruk i Idd idag, særlig i forbindelse med de  
sterkt utbredte opbyggelses og vækkelsesmøter.  
Saa har vært tilfællet i 70 aar minst.  
Efter "Erindringer" i Ør grændesamlings arkiv  
fortalte Marie Aas, f. 1880 paa Aas i Idd, om sin  
bestemor fra Hafsrød i Idd, at hun gikk med pistol  
og skjøt for at skremme graaben og bjørn. Der brukte  
de ogsaa lur (2 m. lang?), rævet med teiger. Den  
var hun svær til at blaase i. Hendes bror spilte  
klarinet for at skremme villdyrene, dette var  
billeder fra livet paa Hafsrød først paa 1800 tallet.  
Trekkspill har fra 1870 aarene vært i utstrakt bruk  
og spilles av enkelte med stor virtuositet.  
2: Instrumentene har vært brukt av bygdefolket.  
3: Paa de brukte instrumenter blev spillet baade  
gamle og nye melodier.  
Bolk C. Larminstrument og andre primitive  
instrument.  
I Ør grændesamling, Idd, finnes en kraakeskrem-  
me eller smelle til bruk mot kraaker og skjærer.  
\[s. 3\]  
Den har nærmest vært brukt som barneleke.  
Hesteskremmene var en 3-4 ganger større. Da  
ulv og bjørn var utryddet blev hestebeitet  
en plage for de smaa ensomtliggende jord-  
bruk i skogene, som inntil da bare hadde  
havt behov for et svakt eller intet gjærdsle.  
Da bruktes hesteskremmene mot hesteflokkene,  
som lagde sig paa jordveiene. Dette kan  
tidfæstes til slutten av 1850 aarene og 1860 aarene.

\[Transkr. kommentar: Her begynner ny besvarelse\]

B. Forhenværende stortingsmand John Solberg  
Øberg i Idd f. på Solberg i Idd 1881.  
Bolk \[\_A\]  
1: Fiolin eller fele har vært brukt her i bygden i  
et par hundre aar.  
2: Felene blev til at begynne med laget av neve-  
nyttige haandverkere, senere kom de fra  
Tyskland, Leipzig. Fra Solbergs barndom  
for en 55 aar siden, huskes godt en slik haand-  
verker, som hette Gustav Olsen, oprindelig  
svensk rallare, dengang jernbaneformand  
her. Han baade reparerte fioliner og bygget  
nye. Han laget ogsaa gitarer og hadde to  
sønner og en datter, som spilte paa disse  
instrumenter.  
5: Gustav Olsen laget sine fioliner av bjerk eller  
or i bund sider og hals, mens laaket, som  
tydeligvis var det viktigste, maatte være av  
gammel knusk tørr gran, gjerne fra  
100 aar gamle hustømmervægger eller  
allerhelst \[-fra\] av kirketømmer. Slik fortalte  
de gamle det. Salmodikon var brukt i  
omgangsskolene. Langeleik var ukjendt.  
12: e. Fiolinene blev spilt paa ved glædesfester  
\[s. 4\]  
saavelsom ved sørgefester.  
13: Solberg kjendte fra sine barndom og ungdom  
mange bygdespillemænd. Det var mest om-  
gangshaandverkere som skomakere,  
skreddere, salmakere, skinnfellmakere,  
snekkere og smeder. Ved siden av sit yrke  
spilte de paa fele. De var gjerne overskuds-  
mennesker med et sprudlende godt humør  
og en sjelden tilpasningsevne.  
Solberg har efter hukommelsen samlet og  
faatt nedskrevet en del av den gamle  
musikken i Idd. Den er ogsaa spilt i  
Kringkastingen et par ganger ledsaget  
av et kaaseri av Solberg.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste