Transkripsjon av filen #NEG_6_843_Ak_Asker

metadata sjå spørsmål | sjå fil

\[\_Fela\] (ei fele) har i lange tider vært det mest brukte og  
gjeveste musikinstrument her. Det var både norsk  
og tysklaga feler. Både far og bestefar spilte på  
alm. norske feler. På mors side var det spilemenner  
så langt tilbake sagnet går. Ingen har II jeg I hørt kun-  
ne få fele til låte som bestefar, Johan Solstad.  
Jeg har også spilt fele. Da jeg blei lærer på mid-  
delskolen i Tønsberg måtte jeg bl.a undervise alle  
skøyerguttane i sang. Salmodion som var det ene-  
ste instrumentet jeg kunne "traktere" dugde ikke for en  
urolig gutteflokk på 50-60 stykker. Jeg måtte bruke  
fele, men hadde ingen og kunne ikke bruke en heller,  
og ikke hadde jeg penger å kjøpe en for. Jeg måtte  
derfor lage en sjøl på sløydskolen. Jeg hadde ikke annet  
verktøy enn alm. sløydredskap og ingen model å se  
etter, derfor blei fela litt for lang og litt for \[-kort\] tykk, men  
ellers ganske god. Bånn og "trøsken" er laget av løn, li-  
keså hals (halsen) med hue; skruer og gripbrett av i-  
benholt og lokke av gran med innlagt kantlist av  
løn. \[-Go\] Strengeholder og stol er kjøpte saker.  
Så tok jeg 9 timer undervisning hos \[?musikleder\] Knud-  
sen på Horten, og derpå tok jeg fatt på sangundervis-  
ningen. Dette var i begynnelsen av 80 årene. Jeg  
brukte fela i et lite dilettantorkeste som annenfioli-  
\[s. 2\]  
nist. Da bratschisten vor reiste måtte jeg rigge fela  
mi om til bratsch og bruke den som sådan. Siden  
steig den til første fiolin. Men hviler nå i kassa si.  
\[\_Bratsch\] var et ukjent instrument her i bygda, likeså  
\]\_cello\], men \[\_bassen\] (basen) var i bruk her, i alle fall i 20-30  
åra. Men den hadde bare tre strenger inntil \[\_kontrabassen\]  
med fire strenger kom i 70 åra. No annet strykeinstru-  
ment var ikke i bruk her uten \[\_salmodikon\], som bare  
bruktes i skolene. Den vakte \[-en\] stor oppsikt da de før-  
ste salmodikoner kom i bruk på omgangsskolen -  
det var i 30-åra. Mange møtte opp for å høre på den  
og barnesangen. Jeg laga min, mens jeg gikk på se-  
minariet i 1880. Den bestod av bånn, låkk og  
sier og med et smalt brett med toneskala oppå. Under  
bogadraget et rundt hul som slapp lyden (ljøen) ut.  
De eldste salmodikoner var ikke innhullede (innhola), var bare  
et tett trestykke. De\[-n\] ga dårig lyd.  
\[\_Felebogan\] var som nå sålenge jeg kan minnes, men  
jeg hørte tale om at de i gammal ti brukte en litt kro-  
kete grankvist og brukte \[\_gokvae\] istedet for harpiks (har-  
peis) Jeg kan såvidt erindre den kjente Wergelandsgut-  
ten hadde en slik boga. Han sat ved ovnen (ommen) her  
hime og spilte så ivrig at bogan hans fauk inn i  
ommen og brant opp. Far måtte skaffe ham en ny.  
Andre strengeinstrumen var \[\_alm. harpe\] (ikke pedalharpe)  
og \[\_klaver og spinett\], men disse instrumenter bruktes bare  
hos de "kondisjonerede" - prestedøtre o.l. De hadde også  
\[\_eolsharper\] som blei hengt i trærne ved lysthus og hage-  
benker. De hadde 8 eller flere strenger.  
\[Figur. Tegning av eolsharpe med vindfangerfjøl, strengeskruer og lydhull\]  
\[s. 3\]  
Vindfangerfjøla kunne stilles etter vinden.  
Flere strengeinstrumenter var ikke i bruk her, når  
undtas \[\_pianofortet\] fela og basen.  
Av \[\_blåseinstrumenter\] var det først og framst \[\_klari-  
netten\] som var i bruk. Den sammen med en eller to  
feler spilte på brurefærd, bryllup og danselag. Almin-  
nelig \[\_fløyte\] var bare leilighetsvis brukt her, likeså \[\_trom-  
pet\] og \[\_jagthorn\].  
\[\_Luren\] opphørte her omkring 1830. Den var laga  
av to lange, smale trestykker med en halvrund  
rand etter midten, slik at når disse to trestykker lag-  
des sammen blei det et langt rundt hull (høl) \[-etter\]  
som var sterkt utvidd i den nederste enden. Så blei dis-  
se trestykkene surret ihop med lange neverstrimler,  
hullet litt utvidd i øverst enden for lepene og luren  
var ferdig. I den seinere tid blei hullet boret ut  
med et langt bor. Når vi gjette kua om våren laga vi  
\[\_orelurer\]. Så os ut en slett og smekker orestamme som  
vi flekka og rulla i hop så det blei en slags lur. Den  
var kortere og tjukkere enn en alm. lur.  
\[Figur. Tegning av orelur\]  
Var den riktig laga, var det bra låt i den.  
\[\_Fløyta\] var ikke i bruk, undtaken \[\_siljufløyta\]. Men den  
laga vi alle, og den har de laga i uminnelige tider her.  
Likeså \[\_siljupipa\] som egentlig bare var en meget stutt  
siljufløyte (søljufløyte). Et slags blåseinstrument laga  
vi av sløkje (sprøytegras) Vi fikk et rør med tett bånd  
og blåste i den åpne enden.  
Blåse på \[\_grasstrå\] mellem tommelfingra (tommærstøtta)  
brukte vi. Med det kunne vi gale som en toppe.  
Av stilken på \[\_løvetann\] laga vi blåseinstrument.  
Vi spaltet den i den tynneste enden, så den virket som  
tunga i en klarinett \[Figur. Tegning av løvetannstilk som er splittet i den tynne enden\] og så det blei  
\[s. 4\]  
en slags horntone. Jeg som var musikalsk laga flere etter  
skalatonene f. eks e d e f g. Jeg fant straks ut at c, e og g låt  
pent ihop, men kom en av de andre med så skurra det. Jeg  
og mine søstre kunne spille "gubban Noa" med disse pri-  
mitive instrumentene. Jeg hadde c-ern, min eldste slster d-ern  
osv Så blåste jeg CC en annen blåste ee en tredje dd  
en fjerde ff o.s.v. Dette skaffa os mye moro.  
\[\_Munnspill\] (harmonikke) kom i bruk og avløste \[\_munn-  
harpa\] likesom \[\_trekkspillet\] (bæljespellet) for en  
stor del avløste fela. Det var i slutten av 60-åra. Da  
kom litt etter litt \[\_pianofortet\] også utover bygda.  
En og annen skolemester og organist hadde \[\_småorgler\]  
(harmonium) enkelte hjemmegjorte. I 16-17 årsalderen  
laga jeg et pipeorgel, pipene kjøpte jeg hos en orgelbygger  
de var utrangsjerte, belger, klaviatur og resten gjorde jeg sjøl.  
\[\_Trommer\] fantes ikke, men de gamle tamburer og underof-  
fiserer brukt blikspann for moro skyll.  
\[\_Kråkesmeller\] var i bruk, liksom \[\_veirhaner\] hadde  
bjeller de slo på. Og i bekkene banka \[\_hammerer\] på  
takstein o.l. og gjorde larm. \[\_Leirgauker\] kjøpte vi.  
Kuene hadde \[\_bjeller\], hesten og sauen \[\_vekker\]. Hesten  
hadde også \[\_dombjeller\]. Når prosten kjørte gjennom dalen  
her med den gilde \[\_dombjellekransen\] på hesten, da  
klang det herlig i vinterlufta! Det var no annet enn  
bilens sirener nå.  
Det har vært flinke musikkere her i Asker. Den eldste  
spillemann jeg har hørt om her var \[\_Hans Høn\].  
En av hans slegtninger i seinere tid, \[\_Per Fusdal\] blei tubaist  
ved operan i Stockholm. "En jækel til å blåsa" sa den  
berømte svenske sanger "Lunkan" til meg en gang der borte. Han levde under  
Svenskekrigen og var en dyktig komponist. Etter ham kom  
\[\_Labråta musikken\]; det var tre brødre, levde frå 1820 til 1855  
Da kom \[\_Torsemusikken\] som bestod av fire brødre, hvorav  
de tre gikk i snekkerlære hos far og bodde her. -  
Den eolsharpe jeg har er ca. 1.15 cm lang og 18 cm bred.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste