Transkripsjon av filen #NEG_5_6952,_6953_Ak_Bærum

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Vann ble båret i to bøtter med  
\[\_vass-sele\], av type med utholking  
for halsen ellers utstyrt med tau  
og jernkroker.

Nr. 2. Lagget kar med to ører har vært  
sett i bruk i Burudhaugen, Lomme-  
dalen i 80 årene. Da det ble slutt  
å hente vann i dem, ble de senere  
brukt til vanning av småfe, kalver  
og griser, undertiden også brukt til  
å melke i. Karet ble fyllt med øse.  
For å hindre overskvulping, ble der  
lagt et trekort i bøtten. Vannkaret  
ble transportert på skikjelke med  
brede tremeier.

5 Enkelte avsides steder i bygden bru-  
kes slike metoder fremdeles.

6 Ellers var det vanlig på gårdene  
ca 1900 å kjøre vann i store bøkekar  
på høyvogn.

\[s. 2\]  
Ved bæring av tunge spann lettet  
man byrdene for 2 personer \[-når man\] vedi at hver  
enkelt holdt den ene hånden på skulderen  
til arbeidskameraten.

Disse opplysninger stammer  
fra små bruk i Lommedalen.

Tilleggsspørsmål til nr 5 Vannbæring.

I Tinn i Telemark har ein for eit par mannsaldrar sidan  
bore vatn på ei lang stong. Ein bar den ene enden over  
aksla, den andre enden drog ein etter seg på marka. Varet  
hekk på stonga bak ryggen åt den som bar (drog). Ein liten  
mothake på stonga gjorde at handtaket på bøtta ikkje gleid.  
Stonga var såpass mjuk at vatnet ikkje skvampla over.  
Utanom denne opplysning kjenner ein no denne metoden berre  
frå Värmland i Sverike. Det kan hende at det tidlegare har  
vore meir vanleg å bera vatn på denne måten. Hugsar nokon  
i Dykkar bygd noko om det ?  
\[Figur. Tegning av kvinne som drar en stang med en bøtte\]

Ikke besvart.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste