Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Vannbæring
NEG_5_691,_2152_Øs_Idd
Transkripsjon av filen #NEG_5_691,_2152_Øs_Idd
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Hjembæring av vann med vannåk og 2 bøtter foregår ennu. Det kaldes bare vannåk. Tidligst er brukt vidjer og trækroker, senere blandet tau og lænk med jernkrok. Noen betegnelse for disse deler kjendes ikke. Tidspunktet da en sluttet at bruke træbøtter kan sættes til omkr. 1890. 2: Ældre folk husker at vann blev båret i trækar med to ører, som en stakk en stang gjennem, og som to bar over skuldrene. Stangen kaldtes såstang og karet så. Såene var på mellem 25-50 l. Det huskes bare at vannet skvalpet sterkt. Lignende såbæring av mælk er ukjendt. 3: Der har bare vært brukt kjælker. 4: Kona bar og bærer stort sett vannet, men med hjælp av hele huslyden, når det kræves. 5: Det er metoder, som brukes ennu, mest på mindre bruk, men der gives mange gårder, kanskje de fleste i herredet, hvor vannspørsmålet ikke er løst. 6: På gårder, hvor dyreholdet kræver det kjøres vann 1 à 2 ganger daglig på hjul eller på slæde efter årstiden. 7/ Idd herred har idag intet vannverk, men der arbeides med planer om et sådant for hovedbygden og et anlægg for Prestebakke stationskrets, Enningdalen \[s. 2\] Halvdelen av herredets gårdsbruk har nok ikke vann innlagt, sandsynligvis er forholdet betydelig slettere, men hidtil har det vært en stadig fremgang. Hertil kan føies, at når undtages "Iddesletten" er alle herredets grender rikelig utstyrt med sjøer, tjern, elver, bækker, kaldiler og brønner, så vannhentingen stort sett blir kort. Ordet "kilde" brukes ikke i folkesproget, det bruker ordet "ile".
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste