Transkripsjon av filen #NEG_5_659_Ak_Vestby

metadata sjå spørsmål | sjå fil

Vassbæring

1: I min bardom for ca 60 år siden  
ble det her på gården båret vann i  
trebøtter med vassåk. Vassåket hvilte  
på begge skuldrer med uthulet åpning  
for balsen midt på åket. Der ble brukt tau  
med jernkroker. Noe særskilt navn på  
de enkelte dele kan jeg ikke huske.

2: Til fjøset ble der båret vann her  
i et kar av tre med to årer hvorigjen-  
nem der var stukket en stang, og der  
var altså to til å bære.  
Jeg kan dessverre ikke gi noen nær-  
mere beskrivelse av hvor\[-dan\] stort det  
var eller om det ble brukt noe til å forhindre  
skvulping jeg var bare en 6-7 år da vass-  
bæring gikk av bruk her på gården, jeg  
husker kun at karet ble benevnt vass-så.  
Mjølka fra fjøset ble ikke båret inn på  
denne måte. Der ble brukt bøtter og spann.

3: Nei.  
\[s. 2\]  
4: Vassbæring i så ble utførtav karfolkene,  
men når det gjalt vassbæring til innvendig  
husbruk var og er nok regelen den at dette  
ble besørget av kvinnfolkene. På alle gårder  
ber i bygden er der innlagt vann i stall og  
fjøs og også i hovedbygningen.

5: Vassbæring med så og også med åk er  
gått av bruk her i bygden for lenge siden.  
Jeg kan forresten ikke huske at jeg har seet  
bæring med vass-så på andre gårde \[? enn\]  
her hos mine foreldre, men det kom vel  
også av at nabogårdene allerede hadde  
innlagt vann på den tid. Vass-åk har  
jeg selv brukt i mine unge dage for ca  
50 år siden. Før vann ble innlagt var  
nok vass-så og vass-åk alminnelig på hver  
gård. På mange - kanskje de fleste - små  
bruk er vann fremdeles ikke innlagt hver-  
ken i fjøs eller framhus. Her har det nok  
vært og er fremdeles kona som står for  
all vassbæring, men vass-åk bukes altså ikke.

6: Ikke i almindelighet. En annen sak  
er at gårdsbrønnene her i bygden på  
svert mange steder ikke er store nok.  
Når det derfor inntreffer lengere tørke-  
perioder er det mange som må kjøre  
vann fra bekker og opp kommer.

7: Som nevnt er vannstedene på svert mange  
gårde usikre idet det ikke er oppkomme-  
vann og heller ikke godt. Saken er imid-  
lertid et pengespørsmål, idet det her  
\[s. 3\]  
så at si i nærheten av hver gård eller  
bruk er oppkommer - såkaldte iler - der holder  
vann selv i de lengste tørkeperioder.  
Men disse "iler" ligger som regel lavt  
slik at der må elektriske pumpeanordninger  
til for å føre vannet opp til bygningerne  
En kunne da også få overbygde solide vann-  
steder med godt rent vann. Dette kom-  
mer nok også til å bli gjennemført etter-  
hvert, således har to av mine naboer ord-  
net sig på denne måte og det fungerer  
utmerket.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste