Transkripsjon av filen #NEG_5_632,_2408_Øs_Spydeberg

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Vass-sela har vært alm. og brukes  
nok av enkelte enda. - Den hviler på  
begge skuldre. Jernlenke me krok er  
festett i begge enner to vass-sælan.  
2: Vass-så, med ører te å tre ei stong  
igjennem, te vannbæring enda i behald  
på Hov. Den rommer ca 70 l. De måtte  
to tel te bæring. Fjølstomp eller ei tre-  
skive oppe forhindra skelping tå  
vannet. Mjølk blei au frakta på  
samme vis  
3: Ukjennt. -  
4: Vann te husbruk blir de nok helst  
husmora som må skaffe eller ongene.  
5 og dette gjeller flere stan enda den  
dag idag. De fleste hus herover blei  
i gammel tid bygd på fjell slik at vann-  
\[?innlag\] blir kostbart. De fleste steder  
er det ordnet, men ennå er det nok  
mange - altfor mange, som må  
bære vann te husbruk. Te fjøs og stall  
er vann innlakt omtrent overalt. Dog ikke bestandig på små bruk.  
Men idag, som nok mange ville legge  
inn vann, er rør-ledning ette å opdrive  
\[s. 2\]  
for penger. Dette gjør alt såmye verre  
da leiehjelp på landet snart er en saga.  
Dette om vannspørgsmålet gjeller serlig  
de små, og mindre bruk som ligger  
langt frå hverandre og avsides.  
  
\[s. 3\]  
Norsk Etnologisk Gransking  
Bygdøy  
  
Træskive, som i gammel tid bruktes  
for å hindre skvulping, kan jeg nok  
ikke skaffe - de er smuldret forlengst,  
men de jeg har set har vært lagd av  
to fjøler som et kors.  
  
Ærbødigst  
Arnt Sandem.  
  
\[Figur. Tegning av to trefjøler lagt i kors. Tekst som peker til midt i krysset: Knot til å ta i når  
krysset skulle løftes. -\]  
  
\[s.4\]  
Østfold -  
\[\_Spydeberg\]  
  
NORSK ETNOLOGISK GRANSKING  
ADR. NORSK FOLKEMUSEUM  
BYGDØY  
  
Ver gild og skriv svaret med blyant på sama ark.  
  
Tilleggsspørsmål til nr. 5 Vannbæring.  
  
I Tinn i Telemark har ein for eit par mannsaldrar sidan  
bore vatn på ei lang stong. Ein bar den eine enden over  
aksla, den andre enden drog ein etter seg på marka. Varet  
hekk på stonga bak ryggen åt den som bar (drog). Ein liten  
mothake på stonga gjorde at handtaket på bøtta ikkje gleid.  
Stonga var såpass mjuk at vatnet ikkje skvampla over.  
Utanom denne opplysninga kjenner ein no denne metoden berre  
fra Värmland i Sverike. Det kan hende at det tidlegare har  
vore meir vanleg å bera vatn på denne måten. Hugsar nokon  
i Dykkar bygd noko om det ?  
\[Figur. Tegning at kvinne med bærestang og vannbøtte\]  
  
Ukjennt -

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste