Transkripsjon av filen #NEG_5_603_Ak_Ski

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: På min gård Ramstad, som jeg har overtatt  
efter min far, gårdsbruker Holm Hansen Ramstad  
som døde i 1904 den 9. jan. - 66 år gammel,  
har jeg hørt at man gjennem alle år har båret  
vann med "vassåk" og to bøtter. "Vassåket  
kaldtes og kaldes fremdeles for "vass sele".  
Vass selen hvilte på begge skuldre med ut-  
holket åpning for halsen rundt på åket.  
Jernlenke med kroker ble brukt.  
Trebøtter med band av vidjer ble brukt  
i min barndom til å bære vannet i.  
Da vi fikk inn vann i husene gjen-  
nem trerør (utboret i furustokker) sluttet  
vi med vannbæringen. Dette skjedde for ca.  
50 år tilbake.  
2: Før vi bar inn vann med vasssele bar  
2 mann (personer) vann inn ved hjelp av  
et stort kar med to ører som en stakk  
en stang gjennem og som man måtte  
bære på skuldrene. Karet var rundt  
med en diameter ca 3/4 meter og hen-  
imot en meter høyt.  
Karet kaltes våss-så og ble fyldt  
med vann som ble hentet opp fra en  
brønn med trebøtter. En større  
\[s. 2\]  
trefjel ble lagt på vannet for å hindre  
skvulping. Metoden ble ikke brukt når  
vi bar inn melk fra fjøset. (Melk ble  
båret inn i spann med \[?have\]). (Når vi  
reiste til byen (Oslo) med melk - sur melk

- brukte vi tredunker med spuns  
    i den ene enden til å helde i og ta  
    ut i fra. Slik alm. små vinankere er  
    den dag i dag. Melken ble levert til kafeer  
    og herberger og en del ble solgt på \[\_torvet\]  
    (Stortorvet) Det var flere gårder som drev  
    med dette. Dette skjedde i min beste-  
    fars tid har jeg hørt. Han het Hans Han-  
    sen Ramstad og han døde omkring 1860 åre-  
    ne (1862?) (Da jernbanen kom til Follo i 1871  
    begyndte vi å selge skummet melk til Oslo  
    som ble sendt med jernbanen fra Ski.  
    Vi leverte annen hver dag til 3 ør pr  
    liter. Vi leverte til en kafe "Pytten" i  
    Storgt 18. Den eiedes av en mann som  
    het Andersen. Vi leverte melk på denne  
    måte i over 20 år. Fløten leverte vi også  
    på jernbanen til 50 øre pr. liter. Melke-  
    spannene tok 60 liter og i dette hadde  
    vi ned i fløtespannet som tok 8 liter.  
    Fløtespannet var avlangt. Efter en del  
    år ble dette \[?rettet\] av Sundhetskomi-  
    sjonen og fløten ble da sendt i egne span  
    som var firkantete og som tok 8 a 10 li-  
    ter. Det var mange garder som drev slik.  
    Da meieriet på Ski kom leverte vi melk  
    dit (nysilt). Alle som leverte melk dit  
    måtte ha aktier i meieriet.  
    3: Vi satte aldri "vasskaret på ski  
    og skjøv den foran oss om vinteren. Vi  
    \[s. 3\]  
    bar da som om sommeren.  
    4: Vannet ble båret av mannlige  
    tjenere.  
    5: Disse metoder brukes ikke nu da  
    gårdene flest har vann innlagt.  
    Metoden ble i gammel tid brukt  
    på store som små gårder.  
    6: På større gårder ble nok ofte benyttet  
    slede eller vogn for å lette arbeidet.  
    7: På de fleste gårder i bygden her og  
    i nabobygdene er nu vann inn-  
    lagt enten med spring eller pumpe,  
    i kjøkken og fjøs og stall. Men  
    enkelte steder er det lite vann  
    i brønnene så man må kjøre  
    vann med hest langveis ifra.  
    Imidlertid blir mange led-  
    ninger anlagt og vanntilførselen  
    forbedret så det efterhvert  
    blir mer stabile forhold med  
    vanntilførselen til gårdene.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste