Transkripsjon av filen #NEG_4_4781_Øs_Askim

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Husker bekkekverner, men har ikke malt  
på dem. Malte på mølla i Kykkelsrud  
ved Glomma.  
Kan heller ikke huske håndkvern i bruk.  
Har et par handkverner på Bygdemuseet.  
\[\_Havre\]: \[\_1\] Sammaling, \[\_2\] Skred  
Rug, hvete og bygg: \[\_1\] Samsikting og \[\_2\] finsikt  
Ble meget finere da de gikk over til  
bygdemøller. Brukte det tyngste til brødmel og til å så.  
Til brødmel brukes rug og hvete  
Ja. melet ble siktet.

Det grove melet ble gitt til dyra (\[?desmest\] og  
kli)  
\[\_3\] Ikke vanlig å tro at nymalt korn var  
best å bake. Ikke vanlig å sette melet  
inn i stua før bakinga. Ikke noe  
ordtag for mel som kommer rett fra mølla  
\[s. 2\]  
4: Samnavnet var grøn.  
5: Ikke vanlig å gå sammen om baking fra flere gårder.  
Ikke vanlig å hente bakstekjerringer fra andre  
bygder, men til flattbrødbaking var koner  
som gikk fra gard til gard.  
Før bruktes lefse, tynnbrød og havrebrød, baktes på helle.  
Tynnbrød (flattbrød) var av dernest.  
Havrebrød ( « ) var av tørka sammalt  
havremel. \[\_Møljebrød\] til mølje til jul – gjerne av fin-sikta rugmjøl  
Nå brukes vanlig flattbrød.  
Så var det kaku – vanlig brød. Når det  
kjøptes i butikken var det kakubrød.  
Til kaku bruktes \[-av\] samsikta rug.  
\[\_Til jul\] baktes \[\_hvetekake\] av finsiktet hvete  
og \[\_vørtekake\] i den hadde ofte vørter når de  
brygget.  
I selskap og til \[\_jul\] baktes sukkerbrød og  
\[\_krombakkels\] og \[\_fattigmann\]. I de siste  
50-60 år \[\_julekake\] og sandkaker.  
Flattbrød brukes nå lite. Til daglig brukes  
brød av finsiktet hvete og rug.  
Til helg og fest er det samme slag.  
Brød av samsiktet mel er ikke brukt de siste  
40-50 år. Vet ikke hvorledes forandringen  
kom fra. For en 60 år siden hendte det at  
det møtte opp folk (fattigkall) på auksjoner og solgte «Mossefant»  
kaker som var skåret ut som figurer (menner og  
koner) tørre og søte kaker  
\[s. 3\]  
7: Det er vanlig å en del småkaker stående  
til folk som kommer innom.  
8: Glokake – har ikke vært brukt her de siste  
70 år og minnes ikke, men \[?er/var\] det  
oskepjas minnes.  
\[\_9\] Møljebrød til jul som nevnt foran.  
På større gårder forskjellige slag til hus-  
bondsfolk og arbeidsfolk. Navn var  
tunnbrød og havrebrød, som nevnt  
ertebrød ble brukt for ca 70 år siden  
10 Knekabrød ukjent.  
11 Brødleiv bruktes om det ferdig lagete  
flattbrød både før og etter det var steikt  
Et stykke brød – kakuskive.  
Brukte å dele brødet i 4 deler - kløyvning –  
for en \[-50\] – 60 – 70 år siden. Delte et rundt  
brød først på midten, og så vannrett.  
12: \[\_Lefse\]. Brukte gjerne å bake litt lefse når  
de bakte flattbrød – av samme deigen.  
Forskjellen på flattbrød og lefse var bare  
at lefsa var myk.  
13 Ikke brukt å brette flattbrød her.  
14: Gjær. Vanlig å ta av et stykke av degen  
og gjemte – det var surdeig. Fikk gjær når de  
brygget øl. Det hendte at de tok ølgjæren  
og helte over en ren stokk eller kubbe. Gjæren  
la seg som et lag over stokken, den stivnet  
og tørket, og når de skulle bake, brakk de  
av et stykke gjær av stokken.  
For 70 - 80 år siden vanlig å kjøpe gjær i butikken (for 2 øre gjær  
\[s. 4\]  
16: Vet at det ble brukt å sette en brennende  
stikke i deigen (brukes muligens enna) men  
ellers var det vanlig å bare se på deigen  
Det er vanlig med mykt gjærbrød til daglig  
og har vært det i de siste 70-80 år. Baker  
gjerne så de har i 8 dager – og spiser det ferskt  
det første.  
17: Steikinga tok ikke lenger tid om en brukte  
surdeig (3/4 time) store brød og tungt mel  
litt lenger. Kan ikke huske at det ble gjort  
noen forskjell.  
18 Slikt brød er ukjent her.  
19 Stekingen foregikk i bakerovnen i kjøkkenet  
ved siden av peisen (spissen) 16 brød var  
vanlig. Bakerovnen bygget av murstein,  
glørne og asken gravdd ut i peisen.  
20 Det var som regel bakerovn på hver gård.  
21Til bakerovnen bruktes fin, tør granved.  
Så på stein om ovnen var varm, var den  
rød , var den ikke varm nok.  
22: Sopte oska godt ut med sopa. Det var noen  
furukvister og senere en fille på en lang  
stav. Karret først ut glørne med glodrag.  
siden dyppet de sopa i vann og feide ut oska.  
Ikke vanlig å legge noe under brødene.  
23: Brukte å legge inn litt ved for å få  
tørr ved til neste gang.  
24 Kan ikke huske at det er stekt på andre  
måter enn i bakerovn  
2\[-4\]5 Brukte å grisle. Tok 4 brød på ein grisle – en  
fjel \[Figur. Tegning av grisle med 4 brød\] og holdt inn i bakerovnen  
før de tok ut glørne, til det ble en tynn lys skorpe  
\[s. 5\]  
Sp. \[\_25\] Å grisle gikk av bruk for en ca 65år siden  
da de fikk jernovner med steikeovn i.  
25 Ukjent.  
27 Ukjent  
28 Flattbrødet lå på brødhekken på  
stabburet. Brødhekken var en bukk på  
4 litt høye ben (50-60 cm) og påspikret  
bord. Ovnsbrødet ble oppbevart i brød-  
kiste som stod på melkeboden eller i gangen.  
29 Stempler er ukjent. Barna laget  
figurer – helst til jul – men uten  
former.  
30 Figurbrød ukjent  
31 Ukjent  
32 – « -  
33 Vaffel, kromkaker, goro\[-d\],  
Gjestebodskaker. Lite krydder. Til jul  
litt allehånde i rugkaken.  
Vaffelrøre ble i gamle dager laget av sam-  
malt havremel og vann (til hverdagsmat)  
og kromkaker og goro hvetemel og fløte og  
sukker.  
Nødbrød. I gamle dager – for 70 – 80 år siden – ble det  
av og til brukt å rive rå poteter og ha i brød-  
deigen. under krigen ble det mye brukt å  
koke poteter og knuse og ha i brøddeigen.  
34 Ingen nå husker barkebrød, men har hørt det  
omtalt av sine besteforeldre da de var små.  
35 Ukjent.  
36 – « -  
\[s. 6\]  
\[\_37\] Vites ikke  
38: Ukjent  
39 Ukjent  
40 – « -  
41: – « -

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste