Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Baking
NEG_4_4781_Øs_Askim
Transkripsjon av filen #NEG_4_4781_Øs_Askim
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Husker bekkekverner, men har ikke malt på dem. Malte på mølla i Kykkelsrud ved Glomma. Kan heller ikke huske håndkvern i bruk. Har et par handkverner på Bygdemuseet. \[\_Havre\]: \[\_1\] Sammaling, \[\_2\] Skred Rug, hvete og bygg: \[\_1\] Samsikting og \[\_2\] finsikt Ble meget finere da de gikk over til bygdemøller. Brukte det tyngste til brødmel og til å så. Til brødmel brukes rug og hvete Ja. melet ble siktet. Det grove melet ble gitt til dyra (\[?desmest\] og kli) \[\_3\] Ikke vanlig å tro at nymalt korn var best å bake. Ikke vanlig å sette melet inn i stua før bakinga. Ikke noe ordtag for mel som kommer rett fra mølla \[s. 2\] 4: Samnavnet var grøn. 5: Ikke vanlig å gå sammen om baking fra flere gårder. Ikke vanlig å hente bakstekjerringer fra andre bygder, men til flattbrødbaking var koner som gikk fra gard til gard. Før bruktes lefse, tynnbrød og havrebrød, baktes på helle. Tynnbrød (flattbrød) var av dernest. Havrebrød ( « ) var av tørka sammalt havremel. \[\_Møljebrød\] til mølje til jul – gjerne av fin-sikta rugmjøl Nå brukes vanlig flattbrød. Så var det kaku – vanlig brød. Når det kjøptes i butikken var det kakubrød. Til kaku bruktes \[-av\] samsikta rug. \[\_Til jul\] baktes \[\_hvetekake\] av finsiktet hvete og \[\_vørtekake\] i den hadde ofte vørter når de brygget. I selskap og til \[\_jul\] baktes sukkerbrød og \[\_krombakkels\] og \[\_fattigmann\]. I de siste 50-60 år \[\_julekake\] og sandkaker. Flattbrød brukes nå lite. Til daglig brukes brød av finsiktet hvete og rug. Til helg og fest er det samme slag. Brød av samsiktet mel er ikke brukt de siste 40-50 år. Vet ikke hvorledes forandringen kom fra. For en 60 år siden hendte det at det møtte opp folk (fattigkall) på auksjoner og solgte «Mossefant» kaker som var skåret ut som figurer (menner og koner) tørre og søte kaker \[s. 3\] 7: Det er vanlig å en del småkaker stående til folk som kommer innom. 8: Glokake – har ikke vært brukt her de siste 70 år og minnes ikke, men \[?er/var\] det oskepjas minnes. \[\_9\] Møljebrød til jul som nevnt foran. På større gårder forskjellige slag til hus- bondsfolk og arbeidsfolk. Navn var tunnbrød og havrebrød, som nevnt ertebrød ble brukt for ca 70 år siden 10 Knekabrød ukjent. 11 Brødleiv bruktes om det ferdig lagete flattbrød både før og etter det var steikt Et stykke brød – kakuskive. Brukte å dele brødet i 4 deler - kløyvning – for en \[-50\] – 60 – 70 år siden. Delte et rundt brød først på midten, og så vannrett. 12: \[\_Lefse\]. Brukte gjerne å bake litt lefse når de bakte flattbrød – av samme deigen. Forskjellen på flattbrød og lefse var bare at lefsa var myk. 13 Ikke brukt å brette flattbrød her. 14: Gjær. Vanlig å ta av et stykke av degen og gjemte – det var surdeig. Fikk gjær når de brygget øl. Det hendte at de tok ølgjæren og helte over en ren stokk eller kubbe. Gjæren la seg som et lag over stokken, den stivnet og tørket, og når de skulle bake, brakk de av et stykke gjær av stokken. For 70 - 80 år siden vanlig å kjøpe gjær i butikken (for 2 øre gjær \[s. 4\] 16: Vet at det ble brukt å sette en brennende stikke i deigen (brukes muligens enna) men ellers var det vanlig å bare se på deigen Det er vanlig med mykt gjærbrød til daglig og har vært det i de siste 70-80 år. Baker gjerne så de har i 8 dager – og spiser det ferskt det første. 17: Steikinga tok ikke lenger tid om en brukte surdeig (3/4 time) store brød og tungt mel litt lenger. Kan ikke huske at det ble gjort noen forskjell. 18 Slikt brød er ukjent her. 19 Stekingen foregikk i bakerovnen i kjøkkenet ved siden av peisen (spissen) 16 brød var vanlig. Bakerovnen bygget av murstein, glørne og asken gravdd ut i peisen. 20 Det var som regel bakerovn på hver gård. 21Til bakerovnen bruktes fin, tør granved. Så på stein om ovnen var varm, var den rød , var den ikke varm nok. 22: Sopte oska godt ut med sopa. Det var noen furukvister og senere en fille på en lang stav. Karret først ut glørne med glodrag. siden dyppet de sopa i vann og feide ut oska. Ikke vanlig å legge noe under brødene. 23: Brukte å legge inn litt ved for å få tørr ved til neste gang. 24 Kan ikke huske at det er stekt på andre måter enn i bakerovn 2\[-4\]5 Brukte å grisle. Tok 4 brød på ein grisle – en fjel \[Figur. Tegning av grisle med 4 brød\] og holdt inn i bakerovnen før de tok ut glørne, til det ble en tynn lys skorpe \[s. 5\] Sp. \[\_25\] Å grisle gikk av bruk for en ca 65år siden da de fikk jernovner med steikeovn i. 25 Ukjent. 27 Ukjent 28 Flattbrødet lå på brødhekken på stabburet. Brødhekken var en bukk på 4 litt høye ben (50-60 cm) og påspikret bord. Ovnsbrødet ble oppbevart i brød- kiste som stod på melkeboden eller i gangen. 29 Stempler er ukjent. Barna laget figurer – helst til jul – men uten former. 30 Figurbrød ukjent 31 Ukjent 32 – « - 33 Vaffel, kromkaker, goro\[-d\], Gjestebodskaker. Lite krydder. Til jul litt allehånde i rugkaken. Vaffelrøre ble i gamle dager laget av sam- malt havremel og vann (til hverdagsmat) og kromkaker og goro hvetemel og fløte og sukker. Nødbrød. I gamle dager – for 70 – 80 år siden – ble det av og til brukt å rive rå poteter og ha i brød- deigen. under krigen ble det mye brukt å koke poteter og knuse og ha i brøddeigen. 34 Ingen nå husker barkebrød, men har hørt det omtalt av sine besteforeldre da de var små. 35 Ukjent. 36 – « - \[s. 6\] \[\_37\] Vites ikke 38: Ukjent 39 Ukjent 40 – « - 41: – « -
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste