Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Baking
NEG_4_3080_Ak_Ullensaker
Transkripsjon av filen #NEG_4_3080_Ak_Ullensaker
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Korn og kvern Bekkekverner hadde du nok for 100 år siden, men det er for lenge siden slutt med dem Så hadde en nok på enkelte gårde handkverner la meg si omlag år 1860 eller så. Dei ble kalt \[?grøipekverner\], jeg har sett dem som liten gutt på enkelte gårde i Ullensaker, og en kan se slike steiner ligge utenfor trappa. Nå fins ikke handkverner i bygda her. Etter år 1900 var de ikke i bruk, skulle jeg tro En talte om \[\_siktemjøl\], \[\_dernest\] og \[\_kli\] Til brødmjøl tok en veggefalskorn Til baking brukte en rug, eller kveite. Bygg ble \[s. 2\] serlig brukt til å koke villing av og til vaffelsteik Byggmjølsvaffel var søndags-morgen-kost og når far sjøl hadde sin åremålsdag eller kona også. Til kakebaking ble bare brukt kveitemjøl, men da det var lite kveitedyrkning før i tida, kjøpte en som regel kveitemjøl til å bake kaker av. men det var lite med kaker på landsbygda for 50-60 år siden 2 \[\_Mjølet\] En brukte å sikte mjølet til kakebaking serlig til julebaksten. En nytta et fint \[?handsål\]. Det grove mjølet ble brukt til høna eller til grisene 3 Jo, eldere mjølet var desto bedre men en måtte nok ta det slik som det falt seg En satte bakemjølet på et varmt sted for bakinga. Noe serlig navn på mjøl kjenner jeg ikke her i bygda 4 nei -, vet intet derom, har ikke hørt det fra min fars tid. \[s. 3\] Baksten – Jeg tror ikke det i Ullensaker har vært brukt noe i retning av «dømning» hvad baking angår. En hadde flinke bakstekjerringer i de fleste bygder Der var flere slike i Ullensaker la meg si ca år 1900 eller rettere år 1880 – 1890 Dei ymse slag brød og kake Det er litt vanskelig å svare på alt her. I min fars tid bakte en kavringer, det er det forlenge siden slutt med Til jul var det «fattigmann» En måtte her bruke kveitemjøl som en som regel kjøpte hos kjøpmann. Ungarsk kveitemjøl var det fineste, husker jeg Kakene stekte en i bakerovn i komfyren. Brødet stekte en i store steikovner som da fantes på alle større garde. Her kunne en steike opptil 60 kaker av gangen! En bakte mye «goro» som enda finnes og «snipper» som er gått av bruk. \[s. 4\] 6 Nå steiker en brød i den elektriske komfyren, eller i vedkomfyren. Det er neppe noen forskjell på brødene nå, de er felles for helg og hverdag. Skal en ha til helg som kaker, bakes der en kringle til søndags f. eks. Mere kan jeg ikke opplyse her, fra min heimbygd. Har ikke hørt om brød som har tatt navn etter andre bygder. Jeg har hørt meg om, men ingen kan si noe bestemt her 7 Gjestevon. Det ad har jeg ikke hørt i Ullensaker. En hadde og har nok kaker til fremmede som kommer på besøk nå men jeg tror det var mere lager av fint bakverk bortover på gårdene før i tida enn nå 8: Glokake. Om dette punkt kan jeg intet bestemt si, har ikke hørt dette ord nevnt i Ullensaker. \[s. 5\] 9: Flatbrød Jeg tror ikke det var forskjellig slags flatbrød bakt i Ullensaker, dertil var folket altfor mye preget av bylivet. Bygda ligger 35 km fra Oslo, og da jernbanen kom i 1854, kom bykulturen inn i bygda. Skulle det være noe ekstra fint hva brød angår, kjøpte en av og til «bybrød» hos kjøpmannen Det kostet i mi tid 20 øre. Brødets størrelse varierte etter melprisene Mere kan jeg ikke si om dette. 10 Knekabrød. Heller ikke om dette spørsmål kan jeg gi noe nermere opplysninger 11 Leiv – en mente om en leiv det \[?ferdigkakte\] flatbrød før det ble stekt. Jeg tror det var så. En brødskive var noe helt annet 12 \[\_Lefse\] de ble laga av alminnelig mjøl og rullet sammen \[s. 6\] til en ring. Ordet «lefseklining» var alminnelig kjent i bygda Nå er det slutt med det på gårdene. Vi har fått lefsebakerier isteden enkelte steder Lefse er til å rulle sammen, er mjuk flatbrød brytes i stykker og \[?er/ei\] fast. 13 Bretting Om dette spørsmål kan jeg ingen større opplysninger gi. Får jeg nå enkelte steder serveret lefse til kvelsmat f.eks. er de laga i form av et kremmerhus eller skjert opp i 4 kanter. En brettet leiven varm tror jeg 14 Gjær kjøpte en hos landhandleren. En kunne gjemme gjæren ved å sette den i vann til neste baking Å gjære med øl vet jeg intet mere om, å låne gjær var nok ikke brukt, landhandleren hadde den vare bestandig. Mere kan jeg ikke si om dette nommer \[s. 7\] 15 Surdeig. Dette ble nok brukt men på min fars gård ble det ikke brukt, og jeg kan intet mere opplyse herom. 16 En kjente på deigen med hendene for å røve om den var ferdig, bakerkona hadde greie på det Brødet skulle helst være en dag gammelt før det ble spist. Det var så \[\_udrøit\] når en spiste det helt ferskt og vanskelig å skjære opp også 17: Surdeig – gjær. om dette kan jeg ingen sikre opplysninger gi 18 Om dette spørsmål kan jeg intet nermere si Det er ukjendt for meg og mine hjemmelsmenn 19 Bakerovnen var oftest i bryggerhuset den var laga av murstein, var 4 kantet. den kunne ta opptil 60 brød \[Figur: Tegning av bakerovn\] \[s. 8\] ad gangen. men 30 var det mest alminnelige. Ovner utanfor huset har jeg ikke sett. Bakerovnen er nå helt forsvunnet. De har neppe vært i bruk etter år 1900 i noen større grad. 20 Hver større gård hadde sin egen bakerovn. Det er mulig der flere gårde lå sammen, og en ikke hadde bakerovn, at en lånte bakerovnen ut Noe større godtgjørelse var det vel neppe mellom granner. 21: En nytta helst tør granved. En strødde litt mjøl inn i ovnen og ble mjølet \[?brunt\] straks kunne en sette brødene in. En bakte ofte et lite prøvebrød, men den som bakte hadde god greie på når brødet kunne settes inn. Det var helst kona i huset som greide med det. 22 En sopte ut al aske med en \[\_lang\] raker før en gikk til bakinga En måtte få al rusk vekk ellers ble det sittende i kakene, og det var ikke bra \[s. 9\] Mere om nr 22 kan jeg intet opplyse 23: En la ofte ved inn i bakeroven til tørking til neste gang 24: Bakerovn hadde de fleste store gårde, mere kan jeg intet si. Komfyrer på gårdene kom nokså tidlig i bruk. i 70 åra skulle jeg anta 25 Grisling – her kan jeg ikke gi noen serlige opplysninger, har ikke hørt dette nevnt av folk jeg har talt ved om saka. 26: – Koka brød – kan intet si derom 27 vet intet mere om dette 28 brødet ble gjemt på stabburet. Flatbrød stod i stabler på bugolvet 29: Kakestempler og figurkaker Jeg har set kaker \[s. 10\] med et innrisset H eller liknende, navnet på far sjøl, men alminnelig var det neppe. En brukte en utskåret stempel av træ, nokså simpelt laga. Lite brukt i Ullensaker skulle jeg tro. 30 figurbrød, figurkaker ? Nei det tror jeg neppe 31: Om dette kan jeg intet svare. 32 nei, tror det ikke, kjenner intet mere om dette 33: Vaffelmaskin, gorojern kromkakejern .. Slike kaker ble brukt til fremmedfolk, til gjester og dette kunne en gjemme fra jul til henimodt påske. Noe krydder ble ikke brukt til den slags bakverk. \[s. 11\] Nødbrød – I krigstida bakte en mye lompe, og her brukte en mye poteter, en talte om potetlompe, men dem kjendte jeg også i 80-90 åra 34: Bark Barkebrød er ikke blit brukt i Ullensaker. i min tid. Men i 1812 var det kanskje brukt.. Men ikke sikkert det en gang. 35 spørsmålet faller vel vekk. 36 herom kan jeg intet si 37 likedan her 38 likedan her 39: Mose i brødet – Jeg har intet hørt om mosebrød Min far (død 1900) har aldrig nevnt dette. Han var født 1829 40 Kan intet si herom 41 Beinmjøl. Jeg har ikke hørt om at en blandet benmjøl i brødmjølet. Men jeg vet at en malte opp bena på en kvenn og ga mjølet til høna. Furuvang. Kløfta 13/3 49 EB Skjelmerud \[Transkr. kommentar: Nedskriver har en sterk, men ikke systematisk, tendens til ikke å sette prikk over i, strek gjenom t, ring over a til å. Jeg har transkribert ordene jeg tror han mener å ha skrevet\]
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste