Transkripsjon av filen #NEG_4_1602_Ak_Hurdal

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
nr 1. I 1880 åra mol en alt kornet på  
bekkekverner, på Rustad og Lundby. Men  
handkverner stod dengang på flere garder. De  
bruktes da bare til maltkverner og saltkverner.  
Ved å sammala kornet får en ett slag mjøl.  
Ved finmaling eller sektemaling får en sekte-  
mjøl og kli. Bygdemøllene sekter finere enn  
de gjorde på de gamle kverner. Havre ble  
brukt til flatbrød, likeens sammalt bygg. Sikta  
bygg til lefse. Nå for tia 1948 bruker en mest  
hveite og litt rug til brødbaking (gjærbrød)  
2: En sekta tor det grøvste. Et slag grov lerret?  
eller lintøy ble brukt til sold. Det grove  
agn-mjølet ble brukt til dyra, ellers brukte  
mange å blande kliet i flatbrødet.  
3: Nymalt mjøl var best. Havren ble trå  
om den sto ei tid. Når mjølet kom frå  
kvenna og var kvennvart, fekk unga gjerne  
en kladd og smaka på. Det var godt, sier  
Maren Olsen.  
4: Allslags kønn kalles for grøn. (årsgrøne)  
"På Hadeland kalles bygg for reinkønn!"  
5: Høst og vår var det vanlig å ha ei storbakst.  
I Hurdal kunne Maren, da hu ble enke,  
baka på 20 forskjellige garder før jul.  
\[s. 2\]  
II  
Husets folk hjalp til, ei jente knadde, ei  
rulla og Maren stekte. Ei anna god bakste-  
kjerring i Hurdal ca 1870 var Sisilia Røysa.  
6: Nå for tia bruker en gjærbrød bakt i steikomn,  
mest komfyr (noen steinomner). Brødet kalles kake,  
og gjøres rund. Dette er til håndas. Til  
helge bruk og fest bruker en også lefse.  
Det fyste kjøpe brødet Maren fikk se, kom  
i ca 1880 fra Sundby i Nannestad. Før  
var det mest flatbrød og lefse og i 1860 åra  
var det mye nevagraut, graut kokt så  
hard som det var råd i ei gryte.  
Den skar de i skyver og brukte som  
brød i skauen. (ved sia av flesk)  
7: Litt småkaker bruker alle å ha i huset til  
uventa gjester, smultringer, sandkaker,  
goro og sirupsnipper  
8: Kristian Burås 84 år, Hurdal, husker folk tala  
om glokake: Blanda mjøl og vatn i en  
fast kladd og steikte i en stor glohaug  
i skogen (skogsarbeidere) Folk som lever nå  
har steikt poteter og sild på glør.  
9: Flatbrød til fin bruk baka en av finmalt bygg  
Til håndas baka en såldbrød, det ble  
brukt ihop med surmjølk. Husbonden  
hadde gjerne finere brød og mat enn  
tenera. Håndverkera måtte eta ilag  
med tenera på kjøkkenet. Tunnbrød var  
fint. Såldbrød var grovt og svart. Blanda  
en ertermjøl i flatbrødet kalte en det Totenbrød.  
11: En leiv er helst en stekt flatbrødleiv.  
Brødskive = kakeskive i Hurdal  
12: Her er bare 1 slag lefse. Den blir  
\[s. 3\]  
laga av kokte stampe poteter og såpass  
fint byggmjøl at den itte sitter fast i  
takka. Ellers steikes den som flatbrød.  
Nå brukes lefse bare til gjestebud; men  
før ble den brukt til niste. Den ble  
da bretta 4 ganger og kaltes massekk-  
lefse. Lefseklining, lefse med rømme  
på, ble alltid gitt til barn som kom  
til gards i et eller annet ærend. De fikk  
aldri gå før de hadde fått noe (mat).  
I flatbrød er det itte potet, i lefse derimot  
nesten bare potet.  
13: Lefsa blei bretta i firkant \[Figur: Tegning av brettet lefse\] til matsekk  
Ellers til husbruk blei den bretta  
3 ganger \[Figur: Tegninger av lefsebretting i tre steg\]. Det ubretta  
brødet kalles leiv. Alle slag bretta  
lefse kalles bare lefse. 2 papirleiver  
er bretta og sendes med.  
Leiven brettes etter han er ferdigstekt, stekt  
på begge sider. En la press (ei fjøl) bare på  
det ubretta flatbrødet som skulle lagres

14: Maren Olsen forteller at i hennes barndom kjøpte  
de "ei flaske gang" på apoteket. Den brukte de  
til ølbrygging og bakst. Ølgjær kunne  
de ha i brødet til jul men itte ellers. Låne  
gjær var vanskelig. Ingen glømte å ta  
av surdeig til neste bakst  
(Kristian Burås forteller om før surdeigtia: "De kokte  
humle og blanda i sukker og hadde på litt  
mjøl. Det blei fin gjær".)  
15: Surdeig skaffa de slik at de tok en kladd  
av deigen og gjømte i mjølkista. Dagen  
før en skulle baka, tok en fram  
\[s. 4\]  
surdeigen og slo litt mjølk på  
16: Deigen var ferdiggjæra når det gikk  
"sprekker tin". En kjente det også med  
hendene. Så gjorde en ei grop i deigen  
og stakk ei brennende trestikke nedi,  
(varmen opp). Slokna stikka straks  
var gjæringa ferdig. Nå bruker en  
mjukt gjærbrød hår dag. Før var det  
nevagraut, såldbrød, lefse og lumpe.  
Brødet skal væra et par dager gammalt  
for drugselen skyld.  
17: Det tok lenger tid å steike surbrød  
enn gjærbrød (ca 1 1/2 time). En måtte  
også bruke sterkere varme. Surbrødet  
stod i omnen i ett til det var ferdig.  
Etter steiking smørte en over med vatn,  
satte brødet på fjøler og bredde over  
et klede. Etter det var blitt kaldt,  
satte de det i kakekista  
18: Lompe er ei lita gjæra kake, klappa  
flat med hendene og stekt på begge  
sider, oppå omn eller takke. På  
denne måten får en brød på  
kortere tid enn alm. omsbrød.  
19: Stue og kjøkken var bare ett rom  
den tid og der måtte en baka og  
steike. Bakeromn hadde en itte. Den  
fyste komfyren kom til Rustad i  
Hurdal i år 1890.  
20: I hele Rustadgreina var det for 60 år  
sia bare 2 steinomner (Nilsen og Sørgård).  
Men hele greina fikk lov å baka hos  
disse før hår høgtidshelg. Noen godt-  
gjerdsle vart visst itte krevd; men  
\[s. 5\]  
I goro og kromkakejern steikes til fin bruk.  
Har da egg og sukker og fløte i deigen.  
34: 70-80 år gamle folk har bare hørt  
om borkebrød i sin barndom. Folk  
kalte det borkeåra. De synes å huske  
folk fortelle at eikebork var best og  
lønn og bjørk; men furubork var itte  
godt  
37 Folk sa det var "fæle tider."  
38-40 Syreblomst (frø) av småsyre blei blanda  
i brødeigen for 70-80 år sia  
41: Beinmjøl er aldri blitt brukt  
til folkemat her så langt tilbake  
folk husker  
\[Figurer: Tegninger laget etter brettede papirleiver. Fire for almindelig hem-lefse, fem for Massek-lefse. Signert "Mars 1951. R.F."\]  
\[s. 6\]  
de fekk vel et smakabrød.  
21: I steinomnene varma en opp med  
kløvd små granved, et par fanger.  
En kasta litt mjøl inn i omnen for  
å se om den var passe heit. Vart  
mjølet brunt, måtte en kjøle omnen  
med ei våt fille på en staur.  
22: Oska skrapa en ut med en trekara.  
De sopte itte, men de surra ei våt vaske-  
fille på en staur og tørka over med.  
All oska skulle ut.  
23: Ettervarmen ble brukt til å steike små-  
kaker og til å tørke baksteved for  
neste baking.  
24: Før 1890 steikte folk gjær brød på takker.  
De la ei takke på eldjernet, lå kakene  
oppå og 3-4 steiner ved sia av kakene,  
la så den andre takka oppå steina  
og fyrte både under og over takkene  
26: Fattigmann, smultringer og hjortetakk blir  
kokt i smult. Deigen lages av fløte, egg  
sukker og hvetemjøl, står 1 dag og kjevles  
ut til en tynn leiv og spoles ut til  
snipper, ringer o.s.v.  
28: Flatbrød kan gjømmes i årevis på  
staurer på bua, lefse bare 14 dager  
gjær brød 8 dager. Fattigmann og goro  
3-4 måneder. Gjærbrød og kaker  
gjømmes i kjelleren i kister. Bare  
flesk gjømmes i kornbinger (havre)  
30: Kakemenner og kjerringer blei hengt på  
juletreet for 40-50 år sia  
33: Her steikes i vaffeljern \[Figur: Tegning av vaffeljern\] på setra  
av mjøl og vatn eller mjølk. "setervaffel"

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste