Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Baking
NEG_4_1346_Ak_Høland
Transkripsjon av filen #NEG_4_1346_Ak_Høland
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
Jeg ber om unnskyllning for at dette svar kommer så sent. Grunnen er først og fremst den, at jeg er overlesset med forskj. arbeider. Svar på spørsmålet Baking har heller ikke vært så lett å gi. Jeg har henvendt mig til mange - og av noen fått opplysninger som har vært til nytte – de allerfleste har jeg ingen nytte hatt av. Kr. G. S – \[\_Ad spørsmål\] 1: Både bekkekverner og håndkverner var i bruk her i nødsårene i begynnelsen av forr. århundre, men begge gikk ut av bruk straks efter. – Har visstnok forsvunnet omkr. 1820-1830 og blitt avløst av bygdemøller som her i bygden var nokså mange av. Hveten blir siktet – melet kalles «siktemjøl» likeså med rug og bygg. De to siste kornslag holder nu på å forsvinne fra bygden. Den ubetydelige del havre som enkelte enda benytter til folkemat blir «skredd» d.e. på skredkvern blir skallet tatt av så bare mergen blir igjen og blir derefter malt (sammalt). Melet kalles «skremjøl» og blir \[s. 2\] nu bare i enkelte husholdningr brukt (til å koke velling av) Det at en gikk over til å male på bygde- møller har sikkert gjort forandring – da kom skredning i bruk og visstnok også sikting – var i hverfall kommet i bruk i 1850 årene. Siden treskeverkene er kommet i bruk så og si overalt her er kornsorteringen fallt bort, i det bare 1ste sort fra verket brukes til matkorn. Til baking brukes hvetemel og rugmel, det siste blir nu ofte kjøpt, da de fleste ikke har rug \[\_Sp. 2\]: Tør ikke svare på. – Vet ikke sikkert (før 1850 årene) \[\_Sp. 3\]: Mel som har stått noen dager har vært anset som mere heldig til baking enn nymalt. Vanlig er å ta melet inn til oppvarming noen timer før baking. \[\_Sp. 4\]: En benevnelse som nu forlengst er gått ut av bruk her var «grøn» - For 35-40 år siden kunne en høre gamle folk bruke dette navn. Sp. 5 \[\_Baksten\]: Den nevnte ordning av arbeidet er ukjent her. \[\_Sp. 5. Brød og k\]ake: For omkr. 70 år siden var stekeovner av malm (slike som nu benyttes) lite kjent her i bygden. – Før den tid bruktes - hos mere velstående folk – å steke brød i bakerovn (muret av teglsten). Dette brød kaltes «grislebrød». Denne sort brød er fremdeles i bruk her. Det lages av siktet rugmel, vann og surdeig. \[s. 3\] De som før stekeovnen kom i bruk her ikke hadde bakerovn, måtte nøie sig med å steke brødet mellem to takker, (alm. kalt «heller») der var plasert således: I peisen ble takken lagt på et «brannjern» (d.e. en jerninnretning med 3 stk ca 6 tommer lange ben) Ovenpå takken ble lagt 3 teglstener, satt på høikant og plasert med lik avstand langs ytterkant av takken. Ovnpå stenene ble lagt også en takke, således at det ble pass til brød i mellem takkene,. - De som ikke hadde mer enn en takke måtte klare sig med å legge takken på skrå i peisen og steke et brød ad gangen ved å legge det ovenpå takken, fast- holt med et jernlekje liggende på takken således at brødet ikke gled ned i peisen. Det ble da fyrt under takken – og visstnok også på motsatte side av samme (i peisen). Brødet ble laget av samme som nevnt for bakerovnsbrød, hvis vedk hadde økonomisk evne til det – ellers ble nok benyttet simplere sort mel (usiktet.) De fleste steker nu brød i stekovn (alm. kalt «kaku»). Enkelte bruker bare finsiktet hvetemel, skummet melk og gjer - andre blanner med rugmel og vann. \[\_Sp. 6.\] Her brukes nu forannevnte 2 slags brød: «Grislebrød» og «kaku». \[s. 4 Noen forskjell på brød som brukes til helg og hverdag vites ikke nu lenger å forekomme. – Inntil for omkr. 45-50 år siden var her alm. å brygge øl av malt. Dengang bruktes å steke ekstra fin kake til jul «vørterkaku» I denne var blannet vørter fra bryggingen Enkelte holt vedlike en gammel skikk og tok en vørterkaku fra jule- \[?baksten/baketen\] og gjemte i kornbingen på stabburet inntil våronnen. Noe egentlig skifte i brødslag vites ikke å ha forekommet her. \[\_Sp. 7\]: Noe ekstra fint brød – beregnet på gjester vites ikke å ha vært brukt her utenom nevnte «vørterkaku». \[\_Sp. 8\]: Glokake e.l. vites ikke å ha vært brukt annet enn det i svar til sp. 5 nevnte brød stekt på \[\_en\] takke. \[\_Sp. 9\]: Her ble bakt to slags brød: Tunnbrød, som baktes av rugmel og ble benyttet mest til sold og mølje. Det andre slags brød ble mest alm. kalt flatbrød og ble – av de fleste – bakt av havremel og ble særlig brukt attåt kjøttmat. \[\_Sp. 10\] til 14: Det omspurte er lite kjent her. – Jeg har desverre ikke kunnet få opplysninger som kan ansees å være pålitelige. – Er så forskjellige at det bare kan betegnes som gjettninger. \[\_Sp. 15\]: Surdeig har vært – og brukes fremdeles til brødbaking. Surdeigen oppbevares ved å ta en passende klatt av deigen og legge i mel til næste baking - oppløses da i vann. \[s. 5\] \[\_Sp. 16\]: Til bedømmelse av hvorvidt deigen er ferdiggjera brukes å kjenne på deigen med hendene. – Mykt brød er alm. brukt nu. – En eller to dage gammelt ansees mere fordøielig enn nybakt \[\_Sp. 1\]7: Steikinga oppgis å ta litt lenger tid med surdeig enn med gjer. Ca. 1 ½ time i ovnen når surdeig benyttes. Et kle legges over brødet, når disse er tatt ut av ovnen. \[\_Sp. 1\]8: Vites ikke å være brukt her. \[\_Sp. 1\]9: Bakerovener er (og var) mest anbrakt i bryggerhuset på de bruk hvor sådant finnes. Ovnens konstruksjon er nogenlunde den samme som benyttes i mindre bakerier, bare tilsvarende mindre. \[\_Sp. 20\]: Det har forekommet før – og tildels enda – at naboer av og til låner baker- ovnen til naboen. Noen godtgjørelse forekommer visstnok skjelden. \[\_Sp. 21\]: Til oppeldning av bakerovnen har alm. vært brukt granved. Som merke på at ovenen \[-var\]er passe varm blir forsøkt med mel kastet i ovnen – og bedømme fargen som melet får \[\_Sp. 22:\] Til å fjerne kull og aske ut av bakerovnen brukes å feste en kvast av furubar på en stang – og sope ovnen ren med dette redskap. \[\_Sp. 23:\] Når brødet er tatt ut blir i alm. ved lagt inn i ovnen for å tørkes til næste baking. \[\_Sp. 24\]: Besvart under nr 5. \[s. 6\] \[\_Sp. 2\]5: Å «grisle» brødet er fremdeles vanlig her. Med en «grislefjøl» blir brødemnene holt over den åpne eld i noen minutter og grislet. Grislefjølen (som er godt inntrukket med vann\] er en trefjøl i tilstrekkelig lengde med plass til brødemnene i ene ende og avsmalnet til skaft i den andre. \[\_Sp. 26\] til 32: Vites ikke brukt her. \[\_Sp\[-2\]33: Vaffel har vært brukt – og blir fremdeles brukt av og til – både til helg og hverdag. Lages av hvetemel, mel, sukker og egg. Blir vel nærmest brukt, når det skal være «litt ekstra». Vaffel ble her i gamle dage kalt for «Bakkels». – Goro blir brukt her – hører vel nærmest til julebakkels. Lages av hvetemel, fløte, smør, egg og sukker. Krydder vites ikke sikkert brukt i vaffel eller goro. Sp. 33 \[\_Nødbrød\]: Noe egentlig surrogat ble vistnok ikke brukt her under siste krig. Endel poteter ble innblannet i melet - og melet var som kjent ikke av prima kvalitet. \[\_Sp. 34\] Barkebrød har ikke vært nyttet her siden nødsårene i begynnelsen av forr. århundre. Allikevel har jeg som guttunge hørt en gammel mann fortelle om bruk av barkebrød. (Han var føtt omkr. 1825 – føtt og oppvokset i en avsides del av det gamle Høland herred.) \[s. 7\] Forts. sp. 34: Han fortalte: I min barndom fantes det enda enkelte som av og til brukte barkebrød. Helt nødvendig m.h.t. nød, var det ikke – poteten var dengang kommet meget i bruk. Men folk hadde lært av sine forfedre at – hvis nøden ble så stor at bark måtte tys til – da var det om å gjøre at en\[-n\] var tilvennet med barkebrød - ellers kom fordøielses- sykdom, muligens p. gr. av garversyren i barken. – Videre fortalte han at den bark som bruktes var av furu. En skrellet av den brune ytterbarken og benyttet den hvite innenfor. Denne ble flådd av i strimler som så ble tørket for siden å bli slått i småstykker med en øksehammer og derefter malt – visstnok oftest på håndkvern. Brødet av denne blandingen av mel og bark så ganske bra ut, men var ikke godt i smak. Enkelte forsøkte visstnok å bedre smaken ved å blande i bark av selje. (De følgende spørsmål tør jeg ikke med sikkerhet svare på.)
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste